Forumetikette (h.saklig Rettskriving)

Følgende artikkel skrev jeg en megen sen kveld (les: "natt") og la den ut på et forum. Den ble varmt mottatt, og jeg vil dermed dele den med dere også.


In a discussion on any matter, it is normally a good thing to make sense when you state something. If you don't, well that could come from a long range of things.

First, there's a few things we need to clarify:

- English spelling did perhaps make sense in the early 1200s, but now it's as logic-defying as flat-earth society pseudoscience. Which means very.

- English grammar does make sense. If you split it up into all the different languages that English has taken it from. My favorite example of this is plural; nevermind writing ballistas when you can write the archaic ballistae, or nevermind writing shamans, when you can write it shaman with no plural sign. All for the sake of sticking to the originating language. Wow, good job, I'm sure the indigenous people of Siberia and Ancient Rome are thanking you now. But everyone learning English are planning your downfall.

Moving on:

Here's a few short rules:
1. Use periods. That's right, use those little dots. They make things look much, much better. In fact, without them, they make your post look like inane babbling from a kid with ADD who's been forcefed methamfetamin. And you shouldn't do that; those kids have enough to struggle with without you force feeding them illegal drugs. It's not funny even. Seriously.

2. Use spaces. English is not nahuatl. Even though the aztecs (notice my rebellious plural) preferred to have their entire sentence in one word, Anglophones generally do not. And we don't blame them. Well, we do, but this is hardly the worst thing they've done. Honestly, look it up.

3. If you feel like splitting your sentence a bit up, use the comma to do so. They're nifty like that. Make sure you place them where it feels natural with a short break. There's a lot of rules on this, but let's face it; no one here will bite your head off for using them slightly wrong. And if they do, someone will have to call the law enforcement, because losing your head is lethal, and we'd appreciate said head-biter not doing so again. It's really not wanted around here. Take my word for it.

4. Paragraphs are awesome. They aren't so much awesome in the way that Superheroes are when they make things explode and kick perpetrator butt, but rather awesome in the way that photosynthesis is; it just freaking works. Seriously, you'd be amazed by those green things. You totally owe them. Oh, yeah, paragraphs, right.

Use them to divide your text like this when you change subject. Doesn't it look awesome? Almost as awesome as chlorophyll. God, I love that green pigment.

5. The apostrophe is not your friend. And neither is it your enemy. It's just there for you to use. Kinda like a football (or for you who do no recognize the superiority of the metric system; *soccer ball). With it you can make great achievements, but it can also ruin your game. Don't put apostrophes in plural (Cars, not car's). Don't put them in genitive/possessive nouns (His, not he's/"hi's"). And for the love of God, please understand the difference between YOUR and YOU'RE. People have gone on killing-sprees for less than the annoyance this mix up has caused. Oh, and a difference between soccer balls and apostrophes is that no one will pay you millions for playing around with apostrophes. If they ever do, call me. I want to see that.

6. If you're really wondering how to spell a word, or what the meaning of a word is, remember that although it often leads you to obscure nutcase self-proclaimed experts' websites, Google is still your friend. (Not you're friend, remember?) Another option is Word, or similar programs with spell check. My Word doesn't have spell check. According to Google, it's because my aura is blueish-grey, caused by the Illuminati's hiding of Atlantis, which incidentally is populated by aliens cloned by the U.S government. My, what would I do without Google? It's all so clear now. I need to purchase massive amounts of viagra to get better. Obviously.

7. Don't be a douche. Don't attack people and call them names or things like that. And if someone hurts your feelings, take one mental step back and do something else for a minute. Then return and respond in a well-mannered and calm way. Whoever was a douche to you will then get owned. Or, as the grammatically correct form of the verb is; PWND. You will then become what is known by the Mayan and ancient Chinese calendars as OMGZ PWNZORZ! You may then initiate the religious ritual called the "ROFLCOPTER".

Or you know, don't.

(I don't take responsibility for anything said in this post. Neither will I care about people who point out mistakes in it. Because seriously, the time is like 02:20 here. Which means that my IQ is currently reduced by 34%. It's a fact. Look it up. You won't find it though. So don't.)

*Seriously, why isn't "soccer" pronounced "soxer"? I told you it didn't make sense. It doesn't even try to. What's next? "Nucular assesories"? Hahah-, oh, wait...

Eg Hev Blogg Anbefaler Internettegneserier, Del 1

Jeg oppdaget fenomenet internettegneserier for noen år siden da jeg surfet rundt. Etter som årene har gått har dette utviklet seg til en form for lidenskap og tidrøyte, og også gitt meg en helt ny respekt for mediet tegneserier.

De aller fleste av oss tenker nok på tegneserier som noe enten barnslig og enkelt, eller i den andre enden av skalaen hvor det er så blodig og perverst (gjerne samitidig) at de aller fleste sier "eh, nei takk" og går.

Dette er ikke sånn det er, langt ifra. Hvis du beveger deg vekk fra det kommersielle hyperspeedmarkedet hvor alt handler om svære pupper på lettkledde jenter med rosa hår (manga) eller menn med så store muskler at enhver bodybuilder burde gå og grine (superhelttegneserier de siste ti årene) så kan du finne perler som oppfordrer til ettertanke, latter eller bare ren og skjær leserglede.

Men, tenker du, jeg gidder ikke betale for det. "Din dritt," kunne jeg sagt, "gå og la hjernen din råtne mens du spiller *grøss* Sims," men det gjøre jeg ikke. For i denne "spalten" kommer jeg til å presentere GRATIS tegneserier av HØY kvalitet!

Alt jeg ønsker tilbake er å få vite om du har lest noen du liker, eller om du leste noen du ikke likte.

Rice Boy - av Evan Dahm


Rice Boy skrevet av den særdeles undrende og talentfulle spanjolen (bosatt i North Carolina) Evan Dahm er noe av det aller, aller beste jeg noensinne har lest, og da inkluderer jeg bøker og - pokker heller - filmer også.
Historien er vanskelig å plassere i noen sjanger, men den har en surrealistisk form som slår meg som svært lik Tove Jansons Mummitegninger. Her kan alt skje, og alle slags merkelige skapninger dukker opp. Men den er så utrolig mye mer; det ligger en sammenhengende historie over hele tegneserien som drives nådeløst fremover med klare farger og enkle streker som lar deg sittende igjen undrende, samtidig som du suger til deg hver eneste detalj av de utrolige omgivelsene.

Det er en ferdig, helt fortalt tegneserie, og jeg er utrolig glad for at jeg har lest den; aldri vil jeg være den samme etter å ha lest om eventyrene til Rice Boy, The One Electronic (T.O.E) eller noen av de andre karakterene i denne verdenen.


Det er riktig, T.O.E, det er så visst ikke over ennå. BOOYAH!

Takk til de som holder en stakkar oppe

Det skal sies at selv om jeg har et rykte på meg for å kunne mye, så er det ikke alltid at det kommer så godt frem nåt det virkelig gjelder. Tvert imot; jeg har en tendens til å fryse på prøver og innleveringer og får alvorlig angst og vegring. Ikke kult.

Uansett, det finnes noen der ute som har havnet sammen med meg på samarbeid i lab og andre forsøk i forskjellige fag. Disse menneskene fortjener recognition og kudos. Uten dem hadde jeg nok ikke stått her i dag. Jo, det hadde jeg, men altså, ikke ødelegg øyeblikket din kverulant.

Takk til Ragnar Leiros - som tolerer at jeg kommer halvseint til fysikkforsøk og lener meg over og skriver av det han har brukt tid på å finne ut. Jeg håper mine få kommentarer har vært innsiktsfulle nok til at jeg ikke har vært ren dødvekt, Rægg.

Takk til Gitte Bekkedal, som på tross av at hun er et arbeidsjern og systematisk, har sett seg snill nok til å dra latsabben meg med på kjemiforsøk. For pokker ta - hun hadde gjort det bedre alene. Forhåpentligvis veier min kritiske vurderinger av figurer og sære huskregler samt villighet til å vaske opp all slags dritt noe opp for min udugelighet i kvantitativ og kvalitativ lab.

Sist, men ikke minst, takk til Hanne Kivle, som også har måttet slitt med en særdeles konsentrasjonsvanskepreget sullik på sida som hele tiden kommer med usaklige kommentarer på de mest upassende øyeblikk (forsøk, red. anm.) og som om ikke det var nok, har den frekkheten til å naske til seg hennes hardt fremarbeidede rapporter som mal til mine egne (jeg prøver kopiere så lite som mulig Hanne, jeg sverger). Som om ikke dette var nok må hun også tåle at jeg kommer nervøs og nedbrutt og klager over at jeg ikke har levert rapportene mine - som selvfølgelig bare er min egen feil.

Hvis det er andre som føler de hører med i denne gjengen, så beklager jeg bare at du ikke kom med. Men, som de sier i Belgia; det er sent og jeg er trøtt. - Bare på belgisk. Eller, dvs., de snakker jo enten nederlandsk eller fransk i Belgia. Shit, hva blir det da?