Eg Hev Blogg Anbefaler Internettegneserier, Del 1

Jeg oppdaget fenomenet internettegneserier for noen år siden da jeg surfet rundt. Etter som årene har gått har dette utviklet seg til en form for lidenskap og tidrøyte, og også gitt meg en helt ny respekt for mediet tegneserier.

De aller fleste av oss tenker nok på tegneserier som noe enten barnslig og enkelt, eller i den andre enden av skalaen hvor det er så blodig og perverst (gjerne samitidig) at de aller fleste sier "eh, nei takk" og går.

Dette er ikke sånn det er, langt ifra. Hvis du beveger deg vekk fra det kommersielle hyperspeedmarkedet hvor alt handler om svære pupper på lettkledde jenter med rosa hår (manga) eller menn med så store muskler at enhver bodybuilder burde gå og grine (superhelttegneserier de siste ti årene) så kan du finne perler som oppfordrer til ettertanke, latter eller bare ren og skjær leserglede.

Men, tenker du, jeg gidder ikke betale for det. "Din dritt," kunne jeg sagt, "gå og la hjernen din råtne mens du spiller *grøss* Sims," men det gjøre jeg ikke. For i denne "spalten" kommer jeg til å presentere GRATIS tegneserier av HØY kvalitet!

Alt jeg ønsker tilbake er å få vite om du har lest noen du liker, eller om du leste noen du ikke likte.

Rice Boy - av Evan Dahm


Rice Boy skrevet av den særdeles undrende og talentfulle spanjolen (bosatt i North Carolina) Evan Dahm er noe av det aller, aller beste jeg noensinne har lest, og da inkluderer jeg bøker og - pokker heller - filmer også.
Historien er vanskelig å plassere i noen sjanger, men den har en surrealistisk form som slår meg som svært lik Tove Jansons Mummitegninger. Her kan alt skje, og alle slags merkelige skapninger dukker opp. Men den er så utrolig mye mer; det ligger en sammenhengende historie over hele tegneserien som drives nådeløst fremover med klare farger og enkle streker som lar deg sittende igjen undrende, samtidig som du suger til deg hver eneste detalj av de utrolige omgivelsene.

Det er en ferdig, helt fortalt tegneserie, og jeg er utrolig glad for at jeg har lest den; aldri vil jeg være den samme etter å ha lest om eventyrene til Rice Boy, The One Electronic (T.O.E) eller noen av de andre karakterene i denne verdenen.


Det er riktig, T.O.E, det er så visst ikke over ennå. BOOYAH!